Hva snakket de med hverandre om?

Om det store budskap,

som de er uenige om.

Nei, sannelig skal de få å vite!

Så sannelig skal de få å vite!

Har Vi ikke gjort jorden til et leie?

Og fjellene til støttepilarer?

Vi har skapt dere parvis

og gitt dere søvnen til hvile

og gjort natten til en kledning

og dagen til å skaffe en levemåte.

Over dere har Vi bygget syv solide himler

og plassert en skinnende lampe,

og Vi lot falle regn fra regntunge skyer i strømmer,

for derved å frembringe korn og planter

og bugnende haver.

Dommens dag er fastsatt.

Den dag det støtes i basunen, og dere kommer i flokker;

når himmelen åpnes og blir dører,

og fjellene settes i bevegelse og blir en luftspeiling.

Sannelig, helvete ligger på lur,

et hjem for de oppsetsige.

Der skal de bli gjennom tider,

og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet å drikke,

unntatt kokende vann og kloakk,

som en passende belønning.

De så ikke frem til en avregning,

og fornektet trossig Vårt ord.

Alt har Vi opptegnet i en regnskapsbok.

«Nå kan dere smake! Vi skal bare øke straffen enda mer.»

De gudfryktige har i vente seierens sted,

haver og vingårder,

høybarmede, jevngamle jomfruer,

og et fylt beger.

Der hører de verken tomt snakk eller løgnprat.

Som lønn fra Herren, som gave og som avregning,

fra Herren over himmel og jord og alt som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formår å tale til.

Den dag, da Ånden og englene står på rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den barmhjertige har tillatt, og som taler rett.

Dette er sannhetens dag, og måtte alle som vil, finne hjem til Herren.

Vi har advart dere mot en overhengende straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært støv!»